Kompetansemål

Mål for opplæringa er at eleven skal kunne forklare innhaldet i produktansvaret.

Innhold

Tema her: Det lovfestede objektive erstatningsansvaret for produktskader

Produsenten har et lovfestet objektivt erstatningsansvar, hvis det kan påvises at et produkt har en sikkerhetsmangel, jf. produktansvarsloven § 2-1. Det må være en feil ved produktet som gjør det mer farlig for brukeren enn det som kan forventes. Normen er hva en vanlig bruker vanligvis må kunne forvente.

Alle virksomheter har plikt til å melde fra til myndighetene dersom de oppdager at de har omsatt farlige produkter.

Hensyn bak produktansvaret

Reglene for erstatningsansvar er ganske strenge for en produsent. Utviklingen av produktansvaret har hatt som formål å få produsenter til å skape bedre og sikrere produkter. Av forarbeidene fremgår det: «Utvalget mener at på produktskadesektoren vil strenge ansvarsregler ha en ikke ubetydelig preventiv effekt. Risikoen for erstatningskrav kan bidra til en høyere kvalitet, bedre informasjon om produktene og bruken av dem, og til at produktene rett og slett ikke blir markedsført.»

Prevensjonshensynet står sterkt her. Det vil si at lovgiver ønsker å hindre skader, og motivere produsenter til å unngå å volde skade, eller gjøre det igjen.

Aktuelle regler i produktansvarsloven

I tillegg til ansvarsgrunnlaget og innholdet i produktansvaret i § 2-1, bør du se på følgende regler:

• § 1-1 Anvendelsesområdet: Skade voldt av produkter
• § 1-2 Definisjoner: «Produkt» og «gitt til forbruk»
• § 1-3 Hvem som er «produsent»
• § 2-2 Unntak
• § 2-3 Hvilke skader som omfattes av ansvaret
• § 2-5 Utmåling
• § 2-7 Krav foreldes etter en relativ frist på 3 år, og en absolutt frist etter 10 år.

P-pilledommene

RT-1974-64 P-pilledom I: Produsenten ble frifunnet

I 1974, kom den første p-pilledommen. Dette var før produktskadeloven.

En kvinne døde av en hjertesykdom etter i en tid å ha tatt p-pillen Anovlar, og enkemannen krevde erstatning for tap av forsørger. Spørsmålet var om produsenten var erstatningsansvarlig; herunder om det forelå nødvendig årsakssammenheng mellom pillebruken og dødsfallet.

Både byretten og lagmannsretten fant at kvinnens død måtte antas å stå i årsaksforbindelse med hennes bruk av Anovlar. Byretten antok at vilkåret om ansvarsgrunnlag på objektivt grunnlag var oppfylt og tilkjente kr 150 000 i erstatning. Lagmannsretten fant ikke å kunne statuere ansvar hverken på subjektivt eller objektivt grunnlag.

Høyesterett frifant også produsenten, men med den begrunnelse at man ikke fant tilstrekkelig grunnlag for at døden var forårsaket ved bruk av Anovlar. Ved avgjørelsen av årsaksforholdet forelå det en rekke tvilsmomenter. Det var usikkert om kvinnen hadde brukt p-piller i et slikt omfang at de forårsaket dødsfallet. Videre om dødsfallet skyldtes hjerteinfarkt eller myokarditt (kronisk betennelse). Dersom myokarditt var årsaken, var p-pillene utelukket fra årsaksrekken. Den samlede vekt av bevistvilen måtte tas i betraktning når man skulle ta standpunkt til om årsakssammenheng forelå. Høyesterett tok derfor ikke stilling til om det forelå ansvarsgrunnlag.

Høyesterett uttalte om årsakskravet: «I det hele antar jeg at produsenten ikke kan pålegges erstatningsansvar med mindre det etter en samlet vurdering av bevisene, slik de foreligger i saken, kan sies å være en rimelig sannsynlighet eller en rimelig sannsynlighetsovervekt for at fru As død er forårsaket ved bruk av Anovlar.»

RT-1992-64 P-pilledom II: Produsenten ble dømt til å betale erstatning

Så kom P-pilledom II, etter at produktansvarsloven ble vedtatt.

En kvinne ble rammet av en arteriell trombose – hjerneslag – i en av pulsårene i hjernen. Trombosen førte til meget betydelige lammelser som blant annet omfattet alle fire lemmer. Hun mistet også taleevnen. Hun ble uførepensjonert. Hun kunne bevege hode og nakke, og kommuniserte ved hjelp av munnpinne og et bokstavbrett eller en PC.

Flertallet kom til at produsenten var erstatningsansvarlig for skaden på objektivt grunnlag, jf. produktansvarsloven § 2-1. Spørsmålet var om bruk av p-pillen Lyndiol var årsak til trombosen.

Under dissens 3-2 fant Høyesterett at det var sannsynlighetsovervekt for at bruk av en bestemt p-pille hadde vært en nødvendig årsak til skadelidtes hjernetrombose, eventuelt sammen med ett eller flere andre forhold, men slik at ingen av de øvrige mulige årsaker kunne være dominerende. De andre årsaksfaktorene var røyking, alkohol og traume. Men Høyesterett kom til at kvinnen ville ikke ha fått hjerneslag om hun ikke hadde brukt p-pillene.

Om årsakskravet uttalte Høyesterett:

• Årsakskravet mellom en handling eller unnlatelse, og en skade er vanligvis oppfylt dersom skaden ikke ville ha skjedd om handlingen eller unnlatelsen tenkes borte. Handlingen eller unnlatelsen er da en nødvendig betingelse for at skaden inntrer. I den årsakskjede som leder frem til en skade, kan det – når årsakskravet stilles på denne måte – foreligge flere årsaker og dermed også flere mulige erstatningsbetingende forhold.
• Det må være mer sannsynlig at bruken av p-piller har vært en nødvendig årsak til trombosen enn at den ikke har vært det. Det betyr at dersom skaden kan være forårsaket av bare én av flere mulige – men hver for seg uavhengige – årsaksfaktorer, må p-pillen være mer sannsynlig som årsak til trombosen enn de øvrige alternativer samlet. I denne saken hvor de beste grunner taler for at det foreligger samvirkende skadeårsaker, vil det imidlertid være tilstrekkelig at det foreligger sannsynlighetsovervekt for at p-pillebruken har vært en nødvendig medvirkende årsak til skaden.
• Spørsmålet blir så om p-pillens årsaksevne har realisert seg i dette tilfellet. Det har vært trukket frem en rekke mulige årsaker. Det har vært påpekt at A har en medfødt misdannelse som kan disponere for hjerneslag, at visse opplysninger kan tyde på at hun hadde en infeksjon i dagene forut for trombosen, at hun under håndballspill kan ha blitt rammet av et traume, at hun i ca. 5 år hadde røkt en pakke tobakk i uken og at hun hadde nydt alkohol den kvelden hun ble syk. Også muligheten for at det kan foreligge andre årsaker enn de som hittil er kjent, må tas i betraktning. Jeg minner imidlertid om at den erstatningsrettslige problemstilling er om p-pillen har vært en nødvendig årsak til hjernetrombosen. Dette er – som tidligere fremhevet – ikke til hinder for at det også foreligger andre nødvendige årsaksfaktorer.

Lenker til sider om farlige produkter

Jusinfo.no: Om produktansvaret

Dinside: Artikler om farlige produkter

ABC Nyheter: Giftige olabukser trukket fra markedet

Miljødirektoratet: Bli kjent med miljøfarlige produkter