| Begreper |
Forklaring |
| Grunnprinsipper |
|
| Grunnleggende prinsipper |
Sentrale prinsipper som gjelder som utgangspunkt, og som hovedregler. |
| Avtaler skal holdes |
Avtaler er bindende. De skal gjennomføres, og kan håndheves ved hjelp av rettsapparatet. (Latin: Pacta sunt servanda). Følger av NL 5-1-1 og 5-1-2. Partene skal kunne inngå avtaler i tillit til at de holdes. (Det finnes unntak.) |
| Formfrihet |
Alle avtaler uansett form er bindende. Følger av NL 5-1-1 og 5-1-2. Partene kan velge form, muntlig, skriftlig, håndtrykk, stempel osv. Muntlige avtaler er like bindende som skriftlige. (Det finnes unntak.) |
| Avtalefrihet |
Alle avtaler uansett innhold er bindende. Følger av NL 5-1-2. Man kan inngå avtaler med hvem man vil, og om hva som helst. (Det finnes unntak.) |
| Lojalitetskrav |
Avtalepartnere skal være gjennomgående lojale mot hverandre (ved avtaleinngåelsen, under og etter avtaleforholdet er avsluttet). Dette gjøres ved å ta rimelig hensyn til hverandres interesser, ut i fra deres forutsetninger. |
| Standardkontrakt |
Et trykt formular der avtalevilkårene er bestemt på forhånd. Er et unntak fra avtalefriheten. |
| Kontraheringsplikt |
En part er pliktig til å inngå avtaler. Eks.: En bussjåfør må selge billett til en passasjer. Er et unntak fra avtalefriheten. |
| Begreper |
Forklaring |
| Inngåelse av avtaler |
|
| Rettigheter |
Ytelser man har krav på. Eks.: Rett til å overta en bil, eller til å motta en kjøpesum. |
| Plikter |
Ytelser man må gi. Eks.: Plikt til å betale en kjøpesum, eller til å overdra en bil. |
| Avtalepart/avtaleparter |
Én av partene i en avtale/personer som inngår en avtale. |
| Medkontrahent |
Avtalemotpart |
| Fravikelig/deklaratorisk |
Kan avtale noe annet/fravikes ved avtale |
| Ufravikelig/preseptorisk |
Kan ikke avtale noe annet/ikke fravikes ved avtale. Ofte tillates avtale om bedre (gunstigere) betingelser. |
| Avtale/rettshandel/kontrakt |
Tilbud og aksept som dekker tilbudet, og som kommer i tide. |
| Rettslig bindende avtale |
Avtalepartene er enige om å stifte et rettsforhold. Avtalen skal holdes, og partene kan ikke trekke seg. Avtalen kan gjennomføres ved hjelp av domstolene. |
| Dispositive utsagn/viljeserklæringer/ensidig rettshandel/rettshandling |
Forpliktende/bindende uttrykk for å forplikte/binde seg rettslig. Parten må ha hatt til hensikt å binde seg/gitt motparten rimelig grunn til å tro dette (sagt noe, skrevet noe). Uttalelsen må tolkes. Det er motpartens oppfatning som vektlegges. Forhandlinger der partene er enige om alle vesentlige forhold (pris, betaling, ytelser), binder partene. Tilbud og aksept er eksempler på dispositive utsagn/viljeserklæringer. |
| Uforpliktende uttalelser/konversasjon |
Parten har ikke hatt til hensikt å binde seg rettslig/ikke gitt motparten rimelig grunn til å tro dette (ikke sagt noe, skrevet noe). Uttalelsen må tolkes. Det er motpartens oppfatning som vektlegges. Forhandlinger der partene ikke er enige om alle vesentlige forhold (pris, betaling, ytelser), binder ikke partene. |
| Løfte |
Skaper plikt for avgiver og rett for mottaker. Eks: Et tilbud og/eller en aksept. |
| Påbud |
Skaper plikt for mottager, og rett for den som gir det. Eks.: En aksept eller tilbakekall av viljeserklæringer. |
| Tilbud |
Viljeserklæring. Eks: Selgeren tilbyr en bok til salgs. Forutsetter en aksept. Se avtaleloven § 7. |
| Tilbud uten forbindtlighet |
Utsagn som ikke er en viljeserklæring, men en oppfordring til mottakeren om å avgi en viljeserklæring, jf. avtaleloven § 9. |
| Tilbyder |
Den som kommer med et tilbud |
| Aksept |
Viljeserklæring som godtar et tilbud. Eks: Kjøperen aksepterer å kjøpe boken. Forutsetter et tilbud. |
| Akseptant |
Den som aksepterer. |
| Akseptfrist |
Frist til å takke ja til et tilbud. Aksepten må være kommet frem innen utløpet av fristen for at den skal være bindende. Enten en fastsatt frist, eller en frist etter en konkret beregning av sendetid + rimelig tid til å overveie. |
| Rimelig tid |
Hva som er rimelig tid, avgjøres etter en konkret vurdering avhengig av type transaksjon, oppfatning i bransjen m.m. |
| For sen aksept |
Aksepten kommer frem etter akseptfristen. Betraktes som avslag på opprinnelig tilbud og nytt tilbud (rollene byttes om). Følger av avtaleloven § 4. |
| Reklamere |
Rettsbevarende viljeserklæring. Sier i fra om feil. Parten opprettholder dermed sin rett. |
| Avvikende aksept |
Aksepten stemmer ikke med tilbudet. Eks: Akseptanten foreslår en annen pris. Betraktes som avslag på opprinnelig tilbud og nytt tilbud (rollene byttes om). Følger av avtaleloven § 6. |
| Tilbakekall av tilbud eller aksept |
Parten angrer og vil trekke tilbudet eller aksepten tilbake. |
| Kunnskap |
En viljeserklæring er kommet til kunnskap når den er lest og forstått av mottaker. |
| Kommet frem |
En viljeserklæring er kommet frem når det er opp til mottaker å gjøre seg kjent med den. Eksempelvis når den ligger i postkassen, i mailboksen, i innboksen på telefonen. |
| Re integra |
Før noe har skjedd. Avtaleloven § 39(2) analogisk (motparten må ikke ha innrettet seg, og det må foreligge særlige grunner). |
| Passivitet |
Å forholde seg taus eller uvirksom. Passivitet godtas vanligvis ikke som aksept av tilbud, men det er eksempler på unntak i avtaleloven §§ 4, 6 og 9. |
| Begreper |
Forklaring |
| Fullmakt |
|
| Fullmakt |
Evne/makt/myndighet/kompetanse en person er gitt til å opptre på en annens vegne. Ytre skinn av rett. Legitimasjonen fullmektigen omgir seg med utad til tredjeperson. |
| Kompetanse |
Evne, makt, myndighet (til å handle på vegne av en annen). |
| Etablere |
Stifte, inngå (rettighet og plikt). |
| Ratibihere |
Tiltre, godkjenne (avtalen). |
| Fullmaktsgiver |
Den som gir kompetanse til en fullmektig til å inngå avtaler på sine vegne. |
| Fullmektig |
Den som har fått kompetanse til å handle på vegne av fullmaktsgiver. |
| Tredjeperson/medkontrahent |
Den som inngår en avtale med fullmaktsgiver. |
| Avtaleparter i et fullmaktsforhold |
Fullmaktsgiver og tredjeperson. |
| Fullmaktstyper |
Den måten kompetansen tildeles på. |
| Stillingsfullmakt |
Fullmaktsgiver har plassert fullmektig i en stilling. Fullmektig har da myndighet til å binde fullmaktsgiver i en avtale i kraft av sin stilling. Dette bestemmes av lov eller sedvane. Følger av avtaleloven § 10(2). Kan være i form av en ansettelse, eller som et enkeltoppdrag som ansvarlig arkitekt, rådgivende ingeniør etc. |
| Sedvane |
Regel folk har brukt og innrettet seg etter over lang tid i den tro at det er en rettsregel. I avtaleretten: En fullmektig kan binde fullmaktsgiveren til en avtale hvis avtalen ligger innenfor det folk flest oppfatter som vanlig for den type stilling. |
| Frasagnsfullmakt |
Skal være synlig for tredjeperson. Ment å vises frem i form av en erklæring, annonse eller dokument. Følger av avtaleloven §§ 13, 14 og 16. |
| Oppdragsfullmakt |
Skal være usynlig for tredjeperson. Bare meddelt fra fullmaktsgiveren til fullmektig. Følger av avtaleloven § 18. Også kalt ”muntlig fullmakt”, men kan være skriftlig. |
| Toleransefullmakt |
Blir til på grunn av toleranse fra fullmaktsgiver. Fullmektig har over en lengre tid inngått avtaler uten at fullmaktsgiver har reagert. Kreves at fullmaktsgiver visste om avtalene. Tredjeperson må være i aktsom god tro, og ha innrettet seg. Beskytter tredjepersons berettigede forventninger. |
| Kombinasjonsfullmakt |
Det foreligger forskjellige omstendigheter som samlet gir tredjeperson grunn til å tro at det foreligger fullmakt. Beskytter tredjepersons berettigede forventninger. |
| Tilbakekall |
Fullmaktsgiver tar fullmakten tilbake. |
| Fullmaktens grense |
Hvor langt fullmektigens evne til å binde fullmaktsgiver strekker seg. Det som er synlig for tredjeperson. |
| Instruks |
Den materielle rett fullmektigen har. Intern avtale mellom fullmaktsgiver og fullmektig. Eks.: Pris, farge, kvalitet som ikke er ment å være kjent for tredjeperson. |
| Aktsom god tro |
Vet ikke, og bør ikke vite (at fullmektigen mangler rett). |
| Begreper |
Forklaring |
| Ugyldige avtaler |
|
| Tvang |
Tvinger noen til å inngå avtale ved å true med ubehagelige konsekvenser som ikke er vold. Eksempel kan være utpressing, jf. avtaleloven § 29. |
| Grov tvang |
Tvinger noen til å inngå avtale ved å bruke eller true med vold. Følger av avtaleloven § 28. Grov tvang er en ugyldighetsgrunn. |
| Svik |
Forsettlig villedelse, eller tilbakeholdelse av opplysninger en måtte forstå var av avgjørende betydning. Se avtaleloven § 30. |
| Åger og utnytting |
Utnytte en annen. |
| Feilskrift |
Skrevet feil. Eksempel: Kr 5 000 000 i stedet for kr 500 000. |
| Forvanskning |
Feil fra tredjepart som videreformidler et budskap. |
| Mot redelig og god tro |
Uærlig |
| Urimelige avtaler |
Urettferdige, ubalanserte avtaler. |
| Generalklausul |
En generell regel som trekker opp de rettslige rammene for hvor grensene mellom rett og galt går på et bestemt område. For eksempel avtaleloven § 36 og markedsføringsloven § 2(1). |
| Svak ugyldighetsgrunn |
Kan ikke brukes mot godtroende medkontrahent. Det vil si at avtaler bare blir ugyldige hvis medkontrahenten visste eller burde vite om ugyldighetsgrunnen. Eksempler på svake ugyldighetsgrunner er utpressing, svik, utnyttelse av nødstilstand og forhold som strider mot redelighet og god tro. Se avtaleloven §§ 29-33. |
| Sterk ugyldighetsgrunn |
Kan brukes mot godtroende medkontrahent. Det vil si at avtaler blir ugyldige selv om medkontrahenten ikke visste, eller burde vite om ugyldighetsgrunnen. Eksempler på sterke ugyldighetsgrunner er umyndighet, sinnssykdom, grov tvang og avtaler i strid med ufravikelige lovregler. |
| Hel ugyldighet |
Ugyldighetsgrunn som fører til at en avtale blir annullert i sin helhet. |
| Delvis ugyldighet |
Ugyldighetsgrunn som fører til at en avtale blir revidert. Ved å bruke avtaleloven § 36, kan en avtale bli revidert ved å for eksempel oppjustere en pris. |
| Begreper |
Forklaring |
| Tolkning og utfylling |
|
| Tolkning |
Fastlegge meningsinnholdet. |
| Tolkningsregler |
I avtaleretten brukes begrepet om lovbestemte og sedvanebestemte regler for å tolke en avtale eller et avtalevilkår i en bestemt retning. For eksempel regelen om at avtaler tolkes i favør av en forbruker eller mot den som burde ha uttalt seg tydeligere. Begrepet blir også brukt i rettskildelæren og i juridisk metode om lovtolkning. |
| Utfylling |
Finne løsninger som ikke står skrevet. |
| Normal språklig forståelse |
Hva «enhver mann» legger i ord og uttrykk. |
| Formål bak reglene |
De hensyn lovgiver vil ta ved bruk av regler. |
| Kutyme |
Sedvane, brukes innen handel. |
| Rimelighetsvurdering |
Vurdering av hva som gir et godt resultat. |
| Uklarhetsregelen |
Det blir tolket mot den som burde ha uttrykt seg klarere. |
