TEST DEG SELV side 155

Et testament må fylle vilkårene i arvelova § 49. Det skal opprettes skriftlig. Elektronisk lagret testament regnes ikke som skriftlig selv om elektronisk lagring av dokumenter i andre sammenhenger kan anses som skriftlige.

Et testament må ha to vitner. De må være til stede sammen mens testator skriver under eller vedkjenner seg signaturen. Testamentet vil bli ugyldig hvis vitnene blir oppsøkt en etter en av testator for å bekrefte sin underskrift. Vitnene behøver ikke bli informert om dokumentets innhold, men de må vite at det er et testament. Vitnene skal skrive under på testamentet. Selv om det kreves at vitnene er sammen når testator underskriver eller vedkjenner seg sin underskrift, behøver vitnene ikke være til stede sammen når de påfører sin signatur. Vitneunderskriftene kan innhentes etterpå, én etter én.

Formreglene kan fravikes hvis det foreligger vilkår for nødtestament, se spørsmål 2 og 3.

Nødtestament kan bare være gyldig hvis arvelateren fikk brå eller farlig sykdom, eller plutselig ble satt i en farlig nødssituasjon. Brå og farlig sykdom er nok den mest vanlige årsaken til å gjøre nødtestament.

Arvelova § 51 åpner for to former for nødtestament:

• Muntlig nødtestament med vitner
• Skriftlig nødtestament uten vitner

Muntlig nødtestament kan i henhold til § 51 gjøres for to vitner som er til stede sammen og som testator har godtatt. Kravene til vitnene er de samme som ved andre testasjoner, se § 61. Paragraf 51(1) andre punktum er et godt råd fra lovgiver som kan sikre beviset for vitnevilkåret ved å sette opp testamentet skriftlig etterpå, signere det og forklare omstendighetene Det er imidlertid ikke ugyldighetsgrunn om dette ikke ble gjort. Det følger av ordet «bør».

Skriftlig nødtestament (det holografe testament) kan settes opp uten vitner hvis det ikke har vært råd å få tak i vitner. Det siste vilkåret var tema i Selvmordsdommen (RT-1984-1425) der testamentet ble kjent ugyldig av Høyesterett (dissens). Flertallet mente at selvmordstanker som utvikler seg over tid til handling, ikke har hindret testator i å skaffe vitner.

Testator kan tilbakekalle eller endre testamentet, men han eller hun må ikke gjøre det i strid med reglene i arvelova kapittel IX, jf. § 55. Arvelova § 57 viser til reglene i kapittel VIII, det vil si til formreglene, særlig § 49 og eventuelt § 51. Hovedregelen er at tilbakekall eller endringer må skje med nytt testament.

Etter § 57(2) kan en testamentarisk disposisjon falle bort hvis dokumentet er ødelagt eller overstrøket på en måte som gjør det trolig at det ikke lenger skal gjelde. Testamentet kan også bortfalle på grunn av etterfølgende omstendigheter som gjør det tvilløst at testamentet ikke skal gjelde. Et eksempel kan være den gamle mannen på 90 år som oppretter testamentet til fordel for sin niese som skal stelle ham de siste leveårene. Hvis niesen etter noen måneder flytter og ikke holder omsorgsavtalen, kan testamentet kjennes ugyldig på grunn av etterfølgende forhold (bristende forutsetninger).

Rettspraksis er streng hvis testator ikke har fulgt hovedregelen i § 57 om å skrive nytt testament. Det skal mye til for å få endret eller tilbakekalt et testament hvis formreglene ikke er fulgt.

Krav til vitnene følger av arvelova § 61. Vitner er inhabile hvis de selv er tilgodesett i testamentet. De er også inhabile hvis vitnets nære slektninger er tilgodesett, se § 61(1).

Vitnet er også inhabilt hvis det er «i tjeneste» hos noen som er tilgodesett i testamentet, jf. § 61(2). En testamentarisk disposisjon til fordel for gamlehjemmet blir ugyldig hvis vitnet var ansatt på gamlehjemmet.