TEST DEG SELV side 336
- Hva er en sivil sak?
En sivil sak er en tvist om et rettsforhold. Det vil si at to eller flere parter er uenige om hvem som har rett, for eksempel i spørsmål om fordeling av formue etter en skilsmisse, barnefordeling, arv, arbeidsforhold og mye annet.
- Hva er et forliksråd, og hvilken oppgave har det?
Forliksrådet er en meklingsinstitusjon med begrenset domsmyndighet, jf. domstolloven § 1(2). Hver kommune har et forliksråd med tre medlemmer valgt av kommunestyret for fire år. Forliksrådene mekler i sivile saker, og dømmer i noen tilfeller.
En sivil sak starter som regel med at klageren sender en forliksklage til forliksrådet i den kommunen der innklagede bor. Reglene om når forliksklage er nødvendig, står i tvisteloven §§ 6-2 og 6-3.
- Hvilke sivile saker må og hvilke saker skal ikke behandles i forliksrådet før søksmålet kan gå til domstolene?
Selv om hovedregelen er obligatorisk behandling i forliksrådet før en sak kan bli behandlet av domstolene, finnes det en rekke viktige unntak, jf. tvisteloven § 6-2. Barnefordelingssaker skal for eksempel ikke behandles i forliksrådet, jf. § 6-2(1) bokstav a. Det anses ikke som betryggende at lekmenn i forliksrådet skal befatte seg med så alvorlige saker. Et annet eksempel er saker mot stat eller kommune, jf. § 6-2(1) bokstav b. Grunnlaget for forlik mellom en privatperson og staten eller en kommune reiser mange ofte kompliserte juridiske spørsmål som ikke er egnet for behandling i forliksrådet.
- Hvordan kommer et sivilt søksmål til tingretten?
En sivil sak går ikke automatisk fra forliksrådet til tingretten. Den må bringes dit ved en stevning.
Stevningen er en skriftlig begjæring til retten om å få reise søksmål. Partene i saken blir nå betegnet som «saksøker» og «saksøkte». Stevningen skal inneholde de krav som saksøkeren retter mot saksøkte, og de grunnlagene som kravene bygger på.
- Hvordan kan tingretten være sammensatt i et sivilt søksmål?
I sivile saker settes tingretten under hovedforhandlingen vanligvis med en fagdommer, men i kompliserte saker bestemmes det unntaksvis at retten skal ha mer enn en fagdommer, jf. tvisteloven § 9-12. Meddommere (ikke jurister) blir ikke med uten at partene krever det, eller at retten finner det ønskelig. Det er svært vanlig i sivile saker at retten bare har en fagdommer og ingen meddommere.
Småkravprosess er en enkel, hurtig og billig måte å behandle en sak på ved tingretten, jf. tvisteloven kapittel 10. Hovedforhandlingen gjennomføres vanligvis med muntlige forhandlinger i rettslokalet, men den kan også gjennomføres som fjernmøte ved hjelp av telefon og datateknologi.
Dommeren og advokatene har ikke plikt til å være kledd i sort kappe. I småkravprosesser forekommer det ofte at en part eller begge parter er selvprosederende, det vil si at de fører saken sin selv uten advokat for å redusere sakskostnadene.
Småkravprosess er hovedregelen når partene strides om formuesverdi på under kr 125 000.
- Hvordan kommer et sivilt søksmål til lagmannsretten?
En dom i tingretten kan ankes til lagmannsretten. I sivile saker som gjelder formuesverdier under kr 125 000, må lagmannsretten samtykke til behandlingen, jf. tvisteloven § 29-13. Ved anke av en dom som er behandlet i tingretten etter reglene om småkravprosess, gjelder ikke lenger reglene om begrensning av sakskostnader.
- Hvordan kan lagmannsretten være sammensatt i et sivilt søksmål?
I den enkelte sak har lagmannsretten tre fagdommere: én lagmann som formann og to lagdommere, jf. domstolloven § 12.
I sivile saker skal lagmannsretten ha to eller fire meddommere i tillegg til de tre fagdommerne, jf. tvisteloven § 29-17, se § 9-12.
- Hva skal til for å få et sivilt søksmål behandlet i Høyesterett?
Dommer fra lagmannsretten kan ankes til Høyesterett. Et ankeutvalg på tre dommere avgjør om en anke skal behandles, jf. tvisteloven §§ 30-1 og 30-4.
- Hvordan kan Høyesterett vare sammensatt i den enkelte sak?
Høyesterett har totalt 20 dommere. En av dem er faglig leder med tittelen høyesterettsjustitiarius. Meddommere deltar ikke i Høyesterett.
Den enkelte sak blir vanligvis behandlet av fem dommere. Det kalles for «behandling i avdeling».
I saker av særlig viktighet blir saken behandlet i storkammer med elleve dommere. I helt særlige tilfeller kan det bestemmes at saken skal avgjøres av Høyesterett i plenum med alle dommerne.