TEST DEG SELV side 258

Lovhjemmel for straff betyr at gjerningsbeskrivelse og straffetrussel må stå klart og tydelig i en lov vedtatt av Stortinget. Den faktiske beskrivelsen av en straffbar handling må passe til ordlyden i loven. Det siste kalles for subsumsjon. Det konkrete tilfellet må kunne subsumeres til lovens generelle beskrivelse.

Den viktigste begrunnelsen for kravet til lovhjemmel er hensynet til rettssikkerhet. Det er en menneskerett å kunne vite hva som er straffbart, se EMK artikkel 7 og Grunnloven § 96.

Medvirkning er straffbart etter straffeloven § 15.

En forbrytelse kan være resultatet av samarbeid mellom to eller flere personer med ulike roller. Et bankran blir for eksempel gjennomført ved at noen løper inn i banken og truer til seg pengene mens en annen holder fluktbilen klar.

I mange tilfeller trenger vi ikke en egen straffebestemmelse om medvirkning fordi medvirkerens handlinger kan innfortolkes i straffebestemmelsens gjerningsbeskrivelse. Som eksempel kan vi bruke strl. § 271 om kroppskrenkelse. Den som «øver vold mot en annen person», kan bli straffet for kroppskrenkelse. Den som holder offeret fast, har utøvd vold på lik linje med den som faktisk slår. Er det tvil om medvirkningen kan innfortolkes i gjerningsbeskrivelsen, brukes strl. § 15.

Den som har forsett om å fullbyrde et lovbrudd som kan medføre fengsel i 1 år eller mer, og som foretar noe som leder direkte mot utføringen, straffes for forsøk, når ikke annet er bestemt, jf. § 16.

En gjerningsperson som skyter et skudd mot en annen for å drepe ham, men bommer, kan straffes for forsøk på drap. Korrekt lovhjemmel for en slik handling er brudd på strl. § 275, jf. § 16.

Forsøk på en forbrytelse er ikke straffbart hvis gjerningspersonen frivillig avstår fra å fullbyrde lovbruddet eller avverger at det blir fullbyrdet, jf. § 16(2). Dette betegnes som tilbaketreden fra forsøk. Skal det være frivillig, må slik tilbaketreden skje før gjerningspersonen blir oppdaget.

Straffbart forsøk krever at gjerningspersonen har foretatt seg noe som leder direkte mot utføringen. Han eller hun må ha «skredet til verket». Det som gjøres av planlegging og forberedelser før dette, er straffrie forberedelser. Det kan være en skjønnsmessig grense mellom straffrie forberedelser og påbegynt forsøk.

Utjenlig forsøk er forsøk på en forbrytelse som ikke hadde sjanse til å lykkes. Et sentralt eksempel fra rettspraksis er RT-1993-916 (Koffeindommen) der en person smuglet ufarlige koffeintabletter i den tro det var farlig narkotika (amfetamintabletter). Gjerningspersonen ble dømt for forsøk på smugling av narkotika. Utjenlige forsøk er derfor straffbare, men det er unntak for handlinger som etter sin art er helt uegnet til formålet, for eksempel forsøk på drap med trolldomskunst.