- Øvinger side 264–265
- Øvinger side 270–272
- Øvinger side 274–275
- Øvinger side 283–285
- Øvinger side 292–292
- Øvinger side 297–300
- Øvinger side 306–308
- Øvinger side 310
- Øvinger side 314–317
- Øvinger side 324–325
- TEST DEG SELV side 264
- TEST DEG SELV side 270
- TEST DEG SELV side 274
- TEST DEG SELV side 283
- TEST DEG SELV side 291
- TEST DEG SELV side 297
- TEST DEG SELV side 305
- TEST DEG SELV side 309
- TEST DEG SELV side 314
TEST DEG SELV side 309
- Hva er miljøinformasjonslovens formål?
Lovens formål er å få så mange som mulig til å engasjere seg i miljøspørsmål, jf. lovens § 1. Fordi debatten om miljøet trenger faktagrunnlag, har loven regler som gjør det lettere å få tak i opplysninger om miljøet fra offentlig og privat virksomhet.
- Hva slags informasjon kan du be om?
Det følger av §§ 3 og 4 at publikum kan få innsynsrett i opplysninger om miljøet som ellers ville vært unntatt offentlighet etter forvaltningsloven og offentleglova. Dette innebærer for eksempel en utvidet innsynsrett i forvaltningens interne dokumenter.
- Hvilke typer av virksomhet har plikt til å gi deg miljøinformasjon hvis du ber om det?
Miljøinformasjonsloven gjelder innsynsrett både i offentlig og privat virksomhet. Se §§ 3 og 4 sammenholdt med §§ 16 og 17.
- Når kan en virksomhet nekte å utlevere miljøinformasjon?
Miljøinformasjon kan nektes når dette kan tenkes å skade miljøet. Opplysninger om hvor truede planter og dyr befinner seg kan være til skade for miljøet fordi slike opplysninger gjør det lettere for de som vil begå miljøkriminelle handlinger.
Virksomheter kan også unnlate å utlevere miljøinformasjon dersom kravet er åpenbart urimelig, eller det er forretningsmessige hensyn som tilsier at opplysningene ikke kan gis, se §§ 11 og 17.