3.7.1

1. Deling etter arvelova

   Mikkel sitter i uskifte med hele formuen. Uskifteboet settes til kr 500 000 + 150 reinsdyr à kr 2 000 = kr 800 000.

   Det må først avgjøres om gavene som Hans og Kaja fikk, skal regnes som livsdisposisjoner eller forskudd på arv. Et slikt problem løses på grunnlag av arvelova § 38. Skal gavene være forskudd på arv, må det godtgjøres at det var arvelaterens forutsetning. Det må være holdepunkter for at arvelateren ønsket at gavene skulle avkortes (gå til fradrag) i mottakerens arv. Det innebærer at gavene er å anse som en del av dødsboet. Hans fikk kr 160 000 og Kaja fikk kr 190 000. Når disse gavene legges til det som befant seg i boet da Mikkel døde, blir dødsboet kr 1 150 000. Arven deles på de tre felles barna i henhold til § 1 slik at hver av dem har krav på kr 383 333. Hans får utbetalt differansen mellom sin del og forskuddet, kr 223 333. Kaja får utbetalt kr 193 333, og Terje får kr 383 333.

   Arveoppgjøret slik det beskrives ovenfor, er hypotetisk. Det gjelder bare hvis gavene var arveforskudd etter § 38. Det er ikke holdepunkter i oppgaven for at gavene var forskudd på arv. Det vil si at gavene står seg som livsdisposisjoner. I så fall skal de tre barna dele kr 800 000, det vil si kr 266 666,67 til hver.

2. Deling etter samisk rettsoppfatning

   Samisk rettsoppfatning er at de to eldste barna allerede har fått sin arv. Terje nyter godt av «minstemannsretten» og arver resten, kr 800 000. Siden denne løsningen ikke samsvarer med arvelova, vil Terjes minstemannsrett være avhengig av Hans’ og Kajas samtykke. Minstemannsretten er blant annet begrunnet med at den yngste arvingen har hatt omsorgsansvar for de gamle.