Nettressurs for ny utgave av Rettslære (2021) finner du på https://rettslaere.fagbokforlaget.no!

Ta kontakt med digital@fagbokforlaget.no for å få tilgang til denne ressursen

Eller logg inn

TEST DEG SELV side 306

  1. Hva menes med trosfrihet?

    Trosfrihet som menneskerett er definert i EMK artikkel 9 nr. 1. Trosfriheten er retten til tankefrihet, samvittighetsfrihet og religionsfrihet. Man kan tro hva man vil, tilbe den guden man vil eller mene at det ikke finnes noen gud. Trosfrihet inneholder også retten til å gi uttrykk for sin tro eller overbevisning ved tilbedelse, undervisning, praksis og etterlevelse.

    Trosfriheten gjelder ikke betingelsesløst. Den er undergitt visse begrensninger når den kommer i konflikt med andre tungtveiende hensyn, se EMK artikkel 9 nr.2.

  2. Hvordan kan en statskirkeordning være i strid med trosfriheten?

    En statskirkeordning kan være i strid med trosfriheten hvis den blir praktisert på en måte som forskjellsbehandler folk med ulikt livssyn. Fra Human-Etisk Forbunds hjemmeside henter vi følgende argumentasjon for å avvikle ordningen med statskirke i Norge:

    • full religionsfrihet forutsetter likestilling mellom alle religioner og livssyn
    • staten skal ikke ha noen mening om hvilken religion eller livssyn som er riktigst
    • også Den norske kirke har krav på religionsfrihet og bør sikres frihet fra statlig overstyring
    • det er i strid med menneskerettighetene at Grunnloven nekter Kongen full trosfrihet.
      (Grunnloven § 4 bestemmer at Kongen alltid skal bekjenne seg til den evangelisk-lutherske religion).

    Mange mektige land hadde statskirke da EMK ble vedtatt. Det er derfor godtatt at statskirke ikke er i strid med religionsfriheten hvis den praktiseres med likebehandling med hensyn til adgangen til jobber i arbeidslivet, og i forhold til hvem som kan nyte godt av sosiale goder og støtteordninger.

  3. Hvordan kan retten til likestilling (mellom kjønn) være i strid med trosfriheten?

    Kvinner blir diskriminert i en rekke trossamfunn. Likestillingsloven gjelder for alle områder i samfunnet. Tilsynelatende skulle det derfor være full likestilling på alle områder i samfunnet. Likevel kan forskjellsbehandling mellom kvinner og menn tillates hvis den har et saklig formål, jf. § 7. Det anses å være saklig at et trossamfunn forskjellsbehandler kvinner og menn til stillinger som har med religionsutøvelsen å gjøre. Prinsippet om likestilling må derfor vike for trosfriheten når det gjelder indre forhold i trossamfunn. Det er sterke og motstridende meninger i samfunnsdebatten om dette er i strid med grunnleggende menneskerettigheter.

  4. Hvordan kan retten til å inngå ekteskap være i strid med trosfriheten?

    Retten for mann og kvinne til å gifte seg med hverandre, er beskyttet av EMK artikkel 12. Nasjonale lover som forbyr ekteskap mellom mann og kvinne vil derfor være i strid med menneskerettighetene.

    Ordlyden i EMK artikkel 12 inneholder ikke en rett til skilsmisse, Det er derfor ikke i strid med menneskerettighetene om et land har en lov som forbyr skilsmisse. I en sak for menneskerettighetsdomstolen (EMD: Johnston mot Irland) i 1986 ble Irland frikjent for tiltalen om brudd på menneskerettighetene ved at Johnston ble nektet skilsmisse, til tross for at dette innebar at han ikke kunne gifte seg med sin nye kjæreste.

    Ekteskapsretten etter EMK artikkel 12 gjelder mann og kvinne. Forbud mot ekteskap mellom personer av samme kjønn anses ikke for å være i strid med menneskerettighetene. Det er også lovlig med regler som setter krav om minstealder, at partene ikke er i nær slekt og er tilregnelige.

  5. Hvilke krav stiller EMK artikkel 9(2) til lovlige begrensninger i trosfriheten?

    For det første må lovlige begrensninger i trosfriheten være «foreskrevet ved lov». Dette er et krav om lovhjemmel, det vil si at det såkalte legalitetsprinsippet gjelder. En nødvendig betingelse for lovlig innskrenkning i trosfriheten, er at en lovgivende forsamling, for eksempel Stortinget for Norges vedkommende, vedtar en lov. Innskrenkninger kan aldri bli lovlige hvis de bare bygger på forvaltningsvedtak uten lovhjemmel.

    For det andre må innskrenkningene være nødvendige i et demokratisk samfunn. Hva som anses som nødvendig, skal kunne begrunnes med offentlig trygghet, beskyttelse av den offentlige orden, helse eller moral eller for å beskytte andre rettigheter og friheter. Det kan for eksempel være en innskrenkning i trosfriheten å forby kjønnslemlestelse, men et slikt forbud vil være lovlig fordi det kan begrunnes med hensynet til helse, moral og retten til frihet og sikkerhet (EMK artikkel 5). Forbud mot å ha flere koner kan også innskrenke retten til å utøve sin religion. Likevel er forbud mot flerkoneri lovlig fordi det kan begrunnes med helse, moral mv.