Nettressurs for ny utgave av Rettslære (2021) finner du på https://rettslaere.fagbokforlaget.no!

Ta kontakt med digital@fagbokforlaget.no for å få tilgang til denne ressursen

Eller logg inn

Skyldansvaret

Kompetansemål

Mål for opplæringa er at eleven skal kunne

  • bruke reglane om det subjektive ansvaret.

Innhold

Tema her: Det ulovfestede skyldansvaret
Ulike grader av skyld
Aktsomhetsnormen
Momenter som blir vektlagt i aktsomhetsnormen
Nærmere om risikoen for skade – skadeevnen
Nærmere om tidsmomentet
Nærmere om synbarhet
Nærmere om overtredelse av skrevne og uskrevne regler

Det ulovfestede skyldansvaret

Et grunnleggende skille i erstatningsretten, går mellom ansvar på subjektivt grunnlag og ansvar på objektivt grunnlag. Skyldansvaret for voksne (over 18 år) er et ansvarsgrunnlag som er ulovfestet, og som bygger på skyld. Skyld heter culpa på latin. Ansvar etter skyldregelen kalles culpaansvar. Utvist culpa betyr en uforsvarlig (uaktsom) handling. Culparegelen står sterkt både nasjonalt og internasjonalt, og dette skyldes nok at den «tilfredsstiller dyptliggende etiske følelser og behov i den menneskelige natur» (Vinding Kruse).

Til toppen

Ulike grader av skyld og betydning for erstatningsansvar

Det er en alminnelig regel at den som har handlet uaktsomt, er ansvarlig for det tap som voldes. Dette ansvaret kalles gjerne culpa-ansvaret, eller ansvar på subjektivt grunnlag.

Vi operer med tre grader av skyld i erstatningsretten.

  1. Uaktsomhet (culpa levis) kan være både bevisst og ubevisst. Bevisst er den når skadevolder er klar over at han/hun utsetter omgivelsene for en uønsket risiko. Ubevisst er den når skadevolder burde ha innsett at han/hun skapte en slik risiko. Uaktsomhet er når handlingen avviker fra det som er forsvarlig.
  2. Grov uaktsomhet (culpa lata) er det når sannsynligheten for skade er ytterligere økt som følge av hans/hennes handling. Det er et større avvik fra forsvarlig handling, det vil si nærmest likegyldighet/sterkt klanderverdig. Dette har betydning med hensyn til om skadelidte har krav på oppreisning. For å få oppreisning kreves det forsett, eller grov uaktsomhet, jf. skadeserstatningsloven § 3-5. Skadevolders ansvar og forsikringsselskapets regress utvides også i slike tilfeller, jf. skadeserstatningsloven § 4-2 nr. 1 pkt. a.
  3. Forsett er der skadevolderen er seg bevisst, eller må ha innsett at skaden med stor sannsynlighet ville inntre som følge av hans/hennes handlemåte. Det er ikke et krav om at skaden må ha vært ønsket.

I erstatningsretten er det viktig å trekke grenser mellom handlinger som er uaktsomme og handlinger som ikke er subjektivt klanderverdige/rettmessige. Dersom skaden skyldes et hendelig uhell, er handlingen rettmessig, og erstatningsansvar er uaktuelt. Dette kalles nedre grense for skyldansvar.

Oppad grenser uaktsomhet mot grov uaktsomhet og forsett. Normalt spiller det ingen rolle hvor uaktsom en handling er fordi skadelidtes tap skal erstattes uansett. Men om en handling er utført med simpel uaktsomhet, ved grov uaktsomhet eller ved forsett, kan få betydning for utmåling av enkelte erstatningskrav.

Skyldgrad Forklaring Erstatningsansvar?
Forsett Skadevolderen er seg bevisst eller må ha innsett at skaden med stor sannsynlighet ville inntre som følge av hans/hennes handlemåte. Ja
(kreves i § 3-7)
Grov uaktsomhet
(culpa lata)
Sannsynligheten for skade er ytterligere økt som følge av hans/hennes handling. Større avvik fra forsvarlig handling. Nærmest likegyldighet, sterkt klanderverdig. Ja
(kreves i § 3-5 og § 4-2)
Uaktsomhet
(culpa levis/simpel uaktsomhet)
Bevisst (skadevolder er klar over at han/hun utsetter omgivelsene for en uønsket risiko), eller ubevisst (skadevolder burde ha innsett at han/hun skapte en slik risiko). Det er avvik fra forsvarlig handling. Ja
Hendelig uhell Nei
Skyldgrad Erstatningsansvar Forsikringsdekning
Forsett (med vilje) Skyldansvar Nei
Grov uaktsomhet Skyldansvar Ja
Uaktsomhet Skyldansvar Ja
Til toppen

Aktsomhetsnormen

Når ansvar etter culpa-regelen kalles ansvar på subjektivt grunnlag, er det fordi det er skadevolderes handlemåte det reageres mot. Ansvar oppstår ved uaktsomhet – uforsvarlig atferd.

Normen forankres i det som på vedkommende livsområde er en tilfredsstillende, forsvarlig handlemåte. Spørsmålet er hvordan en fornuftig aktsom person ville ha handlet i en tilsvarende situasjon. Men det er også et spørsmål om skadevolderen kunne ha handlet annerledes og dermed unngått skaden. Vi spør om skadevolderen har handlet slik man med rimelighet kan kreve av ham/henne. Den som oppfører seg i overensstemmelse med skikk og bruk, sedvaner og den alminnelige rettsoppfatning, vil normalt ikke handle uaktsomt.

I RT-1973-1364 Ubåtdommen var det en ubåt som ødela trålen til en fiskebåt. Mannskapet hadde stolt på sonarutstyret. Høyesterett vurderte om ubåtsjefen hadde handlet uaktsomt og uttalte: «… slik som de (mannskapet) måtte se situasjonen, har opptrådt normalt og forsvarlig, og ikke kan bebreides noen uaktsomhet.» I RT-1980-1299 sa Høyesterett: «Jeg kan således ikke finne at det er fremkommet noe som viser at man ved dette sykehus har fulgt rutiner som fraviker den vanlige sikkerhetsmessige standard ved norske sykehus.»

I RT-1969-560 Fortauet i Ålesund, var det en kvinne som falt på et fortau og pådro seg en ryggskade.

Høyesterett vurderte spørsmålet om gårdeier hadde utvist uaktsomhet ved ikke å rydde fortauet for snø og strø det. Høyesterett fant at det ikke besto en plikt til å gjøre dette straks etter snøfall, men «innen rimelig tid og på forsvarlig måte ettersom forholdene tilsier det (…) gårdeieren har gjort det man med rimelighet kunne forlange av ham under de foreliggende omstendigheter».

I RT-1959-666 Steinrasdommen hadde veivesenet ikke truffet de sikringstiltak «man med rimelighet kunne forlange under de foreliggende omstendigheter». I RT-1963-161 Pantocaindommen var det en marinelege som behandlet en løytnant for blødning i venstre øye. Legen la en pantocaintablett direkte på øyet, og synet gikk tapt. Legen hadde ikke lest den tyske bruksanvisningen som sa at tabletten skulle løses opp først. Pilleglasset var feilplassert i en annen eske, og legen hadde trodd det var korrekt eske. Høyesterett sluttet seg til lagmannsrettens vurdering: «Som utgangspunkt for vurdering av legens forhold må man vurdere hva som bør ventes av en fornuftig og ordentlig, men like ung og uerfaren lege, som ikke er spesialist.» Legen var nettopp ferdig med sitt medisinske studium. Han ble frikjent.

Etter dette ser vi at det er det alminnelige adferdsmønster på det enkelte livsområde man må knytte vurderingen til. Ikke ideelle eller urealistiske strenge krav, men de menneskelige krav legges til grunn i vurderingen. Kravet til forsvarlig adferd knyttes til den praksis og erfaring som den handlende faktisk har.

Til toppen

Momenter som blir vektlagt i culpavurderingen

Der hvor culpavurderingen må foretas på ulovfestet grunnlag, må vi studere rettspraksis og juridisk teori for å finne veiledning. Følgende momenter er relevante:

  • Risiko for skade – skadeevnen
  • Risiko for stor skade
  • Skadevolders handlingsalternativ
  • Tidsmomentet
  • Skadeevnen må ha vært synbar eller påregnelig
  • Uvitenhet om faktiske forhold
  • Tidspunktet for risikovurderingen
  • Normer gitt ved lov eller forskrifter
Til toppen

Nærmere om risiko for skade

Jo større risikoen for skade er i det enkelte tilfellet, jo større grunn er det til å utvise varsomhet og forsiktighet. Eventuelt kan man unnlate å handle eller handle på en annen måte. Kravene til forsvarlig adferd skjerpes når man beveger seg inn på risikofylte områder.

Det er for eksempel strengere aktsomhetsnorm ved kontroll av temperaturmålere på et atomkraftverk, enn ved kontroll av tomflasker i en mineralvannfabrikk. I saker som gjelder huseieres ansvar, har Høyesterett vektlagt om huset ligger i en gate med mye ferdsel, eller ikke. Det samme gjelder forretningsbygg. Vedlikeholdet må være bedre der publikum har adgang, enn der hvor bare ansatte ferdes. Årsaken er at risikobildet er forskjellig.

Til toppen

Nærmere om risiko for stor skade

Økt risiko

RT-1967-697 Lierdommen kan illustrere dette. En lastebileier tømte privetinnholdet (privet = utedo) fra kommunale leiegårder i en bekk slik at det oppsto skader i et ørretklekkeri og et kyllingoppdrettsanlegg som brukte vannet som rentvannskilde. Høyesterett trakk frem hvilke forhold som økte risikoen for skade:

  • «Stort kvantum» – betydelig risiko for skadepotensiale
  • «På den varmeste årstiden (juli)» – risikoen for skade hadde vært mindre i november
  • «Tidspunktet var i våronna, slik at man ikke uten videre kunne plassere privetinnholdet hos en gårdbruker» – risikoen for feilplassering økte i en så travel tid for de som ellers kunne tenkes å ta imot privetinnholdet

Risikofylt virksomhet

RT-1959-1244 Kleppdommen omhandlet øvelsesskyting på banen til et skytterlag. Det inntraff en skyteulykke. Spørsmålet var om manglende instruks om dobbeltkontroll av geværene var uaktsomt. Høyesterett svarte bekreftende på dette og uttalte: «Denne mangel på ordning av øvelsesskyting må karakteriseres som uforsvarlig når man ser hen til de faremomenter som er tilstede ved all skarpskyting. Spesielt finner jeg det uforsvarlig at det ikke var gitt en alminnelig instruks om dobbeltkontroll». Øvelseskyting er en risikofylt virksomhet, og da stiller man store krav til kontrollen med at geværene er tomme etter endt skyting. Sannsynligheten for skade øker når man ikke har slik kontroll.

Betydelig faremoment

I RT-1967-597 Asfaltklumpdommen jobbet en entreprenør for kommunen, og hadde fått tillatelse av kommunen til å kaste asfalt ut av et vindu i 4. etasje. Betingelsen var at han sørget for avsperring og vakthold. Dette siste skjedde ikke. En 6 år gammel gutt fikk en asfaltklump i hodet. Det ble tilkjent erstatning fordi det innebar «et betydelig faremoment å kaste asfalt ut mot åpen gate, med en god del trafikk, og der det ferdes barn».

Jo mer omfattende skader som kan bli resultatet, jo større aktsomhet må det utvises. Man kan ikke håndtere en kasse murstein og en kasse nitroglyserin på samme måte.

Til toppen

Nærmere om skadevolderens handlingsalternativ

Spørsmålet her er om skadevolderen burde ha valgt et annet handlingsalternativ slik at skaden ville vært unngått. Det samme gjelder spørsmålet om skadevolderen kan bebreides for ikke å ha truffet tilstrekkelige kontrolltiltak. Dette var tilfellet i RT-1967-697 Lierdommen der kommunen burde ha forlangt bevis for at privetmassen var anbragt på en forskriftsmessig måte. I RT-1967-597 Asfaltklumpdommen burde bygningssjefen ha kontrollert at det var etablert et vakthold.

Det kreves en alternativ handling der dette er praktisk mulig. Vurderingen skal knyttes til den kunnskapen man hadde på handlingstidspunktet, ikke til etterpåklokskap.

Til toppen

Nærmere om tidsmomentet

Spørsmålet er om skadevolderen hadde rimelig god tid til å vurdere handlingsalternativene, eller om han handlet under tidspress. Hvis det er handling under tidspress, vurderes dette mildere.

Momentet kan illustreres med operasjonssituasjoner på sykehus. I RT-1980-1299 var det spørsmål om erstatningsansvar for et sykehus. En kvinne ble i forbindelse med en operasjon påført skade på ulnarisnerven (i armen). Det ble antatt at skaden var oppstått under selve operasjonen eller i den postoperative fasen ved trykk i albuleddet. Pasienten krevde erstatning av sykehuset, men fikk ikke medhold. Det var ikke sannsynlighetsovervekt for at skaden kunne tilbakeføres til forhold som kunne bebreides personalet som uaktsomhet. Sykehus ble frifunnet for erstatningsansvar fordi «den som har ansvaret for anestesien, skal passe på armen. Det hviler imidlertid en rekke andre og viktige plikter på denne sykepleieren, og da ulnaris-skader er meget sjeldne og enda sjeldnere dersom armen først er riktig plassert, må dette sies å være en mindre detalj. Anestesisøsteren kan i det utløsende tidsrom ha hatt og måttet ha, sin oppmerksomhet henvendt på andre og viktigere oppgaver (enn å passe på armen)». Hun hadde derfor ikke opptrådt uaktsomt sett i lys av tidsmomentet.

Til toppen

Nærmere om synbarhetsmomentet

Skal erstatningsansvar pålegges, må skadeevnen ha vært synbar eller påregnelig for skadevolderen. Det vil si at han/hun forsto eller burde forstått at det forelå en risiko for skade på omgivelsene. Motsatt: Hvis skadevolderen ikke forsto eller burde forstått dette, skal han/hun frifinnes for erstatningsansvar. I RT-1973-1364 Ubåtdommen verken forsto, eller burde mannskapet forstått at sonaranlegget ikke tok inn en trål. De hadde derfor ikke mulighet til å se skaderisikoen. I RT-1967-697 Lierdommen mente Høyesterett at kommunen måtte regne med at tømming av privetinnholdet kunne skje på feil sted (i bekken). De kjente, eller burde kjent til risikoen for feilplasseringen.

Til toppen

Nærmere om overtredelse av skrevne og uskrevne regler

Hvis skadevolderen har overtrådt en skreven eller uskreven regel som direkte tar sikte på å hindre skader han/hun har forårsaket, vil erstatningsansvar normalt bli resultatet. I RT-1967-697 Lierdommen forelå det klare brudd på helseforskriftene, og kommunen ble bebreidet for ikke å ha sørget for at tømmingen av privetinnholdet skjedde i tråd med disse. Har skadevolderen overholdt de gitte reglene, er utgangspunktet at han/hun frikjennes. Dette var tilfellet I RT-1969-560 Fortauet i Ålesund, der gårdeieren hadde ryddet fortauet i overensstemmelse med politivedtektene for Ålesund. Se også lærebokens omtale av RT-1987-1346 Skibakkedommen og RT-1959-1244 Kleppdommen.